Burzum piosenki

Heil Freyja! Sæl Freyja! 

Heill Óðinn, sæl Óðinn 

Valði henni Herföðr hringa ok men, fekk spjöll spaklig ok spá ganda, sá hon vítt ok of vítt of veröld hverja. Sá hon valkyrjur vítt of komnar, görvar at ríða til Goðþjóðar; Skuld helt skildi, en Skögul önnur, Gunnr, Hildr, Göndul ok Geirskögul....

Valði henni Herföðr hringa ok men, fekk spjöll spaklig ok spá ganda, sá hon vítt ok of vítt of veröld hverja. Sá hon valkyrjur vítt of komnar, görvar at ríða til Goðþjóðar; Skuld helt skildi, en Skögul önnur, Gunnr, Hildr, Göndul ok Geirskögul....

En þat er at segja frá Hermóði at hann reið niu naetr døkkva dala ok djúpa svá at hann sá ekki fyrr en hann kom til árinnar Gjallar ok reið a Gjallar brúna. Hon er þokð lýsigulli. Móðguðr er nenfd mær sú er gaetir brúarinna. Hon spurði hann at nafni eða ætt ok...

Þar var Draupnir ok Dolgþrasir, Hár, Haugspori, Hlévangr, Glóinn, Dóri, Óri Dúfr, Andvari Skirfir, Virfir, Skáfiðr, Ái. Alfr ok Yngvi, Eikinskjaldi, Fjalarr ok Frosti, Finnr ok Ginnarr; þat mun æ uppi meðan öld lifir, langniðja tal Lofars hafat...

Þar var Draupnir ok Dolgþrasir, Hár, Haugspori, Hlévangr, Glóinn, Dóri, Óri Dúfr, Andvari Skirfir, Virfir, Skáfiðr, Ái. Alfr ok Yngvi, Eikinskjaldi, Fjalarr ok Frosti, Finnr ok Ginnarr; þat mun æ uppi meðan öld lifir, langniðja tal Lofars hafat...

En åpning i skogen hvor solen skinner Hindret av trærne fanges vi i denne guds åpning Det brenner det svir nar lyset slikker vårt kjøtt opp mot skyene en røyk en sky av våres form Fanget av begravelsen pinse vi av guds godhet ingen flammer intet hat de hadde...

Sá Par sitja í onduugi Baldr bróður sinn, ok dvalðisk Hermóðr par um nóttina. En at morni þá beiddisk Hermóðr af Helju at Baldr skyldi ríða heim með honum ok sagði hversu mikill grátr var með Ásum. En Hel sagði at þat skyldi svá reyna hvárt Baldr var svá ástsæ...

Þá reið Hermóðr aptr leið sína ok kom í Ásgarð ok sagði oll tíðindi þau er hann hafði sét ok heyrt. Þvi næst sendu Æsir um allam heim ørindreka at biðja at Baldr væri grátinn ór Helju. En allir gerðu þat, menninir ok kykvendin ok jorðin ok steinarnir ok tré ok...

Gjennom tåkete daler mellom dystre fjell under grå skyer mitt i svarte natt på en stolt hest iført svarte klær sterke våpen i hånd Uendelig med døde trær en evighet av kulde over stokk og stein inn i skyggene... Ut fra tåken ut fra mørke ut fra...

Høyt deroppe står jeg i tiden; i den grønne, vakre og varme, sterke trekronen, i hvite skyer, omgitt av de vakre og vennlige få. Jeg faller. Helt ned. Høyt deroppe står jeg i tiden; i toppen av verdenstreets krone. Fra høyt deroppe faller jeg fra ti...

En skikkelse lå der på bakken Så vond at de blomster rundt visnet En dyster sjel lå der på bakken Så kald at alt vann ble til is En skygge da falt over skogen Da skikkelsens sjel visnet bort For skikkelsens sjel var en skygge En skygge av vondskapens makt 

Ek man jötna ár of borna, þá er forðum mik fædda höfðu; níu man ek heima, níu íviðjur, mjötvið mæran fyr mold neðan. Ár var alda, þar er ekki var, var-a sandr né sær né svalar unnir; jörð fannsk æva né upphiminn, gap var ginnunga en gras hvergi...

Ek man jötna ár of borna, þá er forðum mik fædda höfðu; níu man ek heima, níu íviðjur, mjötvið mæran fyr mold neðan. Ár var alda, þar er ekki var, var-a sandr né sær né svalar unnir; jörð fannsk æva né upphiminn, gap var ginnunga en gras hvergi...

Eikeåndlik; tryllestaven. Trollmann med nøkkel og maske, naken og hvit, ned i graven, kun kledd i vår verdens aske. Langs vegger; lange, spisse spyd. På benkene brynjer av stål. Han lister seg inn uten lyd, på bakken ser aske fra bål. Jeg reiser til mørkets...

Når snøen smelter gråter vi; vinteren har blitt beseiret. Eikeånden vil bli satt fri, sommeråndene har feiret. Når snøen smelter gråter vi; vinteren har blitt beseiret. Eikeånden vil bli satt fri, sommeråndene har feiret. Kommer en ånd ifra nede, hest ifra d...

My eyes are shut, I cannot see, though clear is thy despair. I drift away, far away from places of which you seek. Though I seek thy Hell, you close the gate before me. Your life is right, and I'm to follow to your paradise. I cannot fall in love, l...

[Instrumental] "Et tordønn kaster ned staven, slår ormen i hodet med stein, reiser med lyn ned i haven; han finner i eiken en tein." 

While we may believe our world - our reality to be that is - is but one manifestation of the essence Other planes lie beyond the reach of normal sense and common roads But they are no less real than what we see or touch or feel Denied by the blind church 'caus...